Viktige faktorer innen styregeometri

09 / 10 / 2020

Marketing

Har du noen gang lagt merke til at rattet ikke er rett når bilen kjører i rett linje, eller at bilen trekker til den ene siden? Hvis svaret er ja, kan det ha vært klassiske tegn på problemer med styregeometrien.

Problemer med styregeometrien oppstår generelt på grunn av aldring og slitasje på komponentene. De kan imidlertid også oppstå ved at bilen kjører over hull i veibanen eller kommer borti en fortauskant. Det er også en vanlig type skade hvis bilen er involvert i et kraftig sammenstøt.

Styregeometrien, også kjent som hjulinnstillingen, er prosedyren som må sjekkes og eventuelt justeres når de avviker fra produsentens spesifikasjoner. Det er imidlertid også viktig å huske at hvis en inspeksjon av styregeometrien viser at det er behov for justering, så er ikke alle geometriverdiene justerbare. Det betyr at når det påvises betydelige avvik fra de forhåndsdefinere innstillingene, er utskifting av komponenter ofte den eneste mulige utbedringsprosedyren.

Her tar vi en kikk på noen av de viktigste aspektene ved styregeometrien ifølge de tekniske ekspertene hos Autodata, for å hjelpe deg med service, vedlikehold og diagnosearbeid.

Cambervinkel:

1 Negativ camber. 2 Hjulets loddrette midtlinje. 3 Positiv camber.

Cambervinkelen er forhjulets helling i forhold til hjulets loddrette midtlinje. Avhengig av hvilken vei hjulet heller, er cambervinkelen enten positiv eller negativ. Med andre ord, når man ser på bilen forfra og toppen av forhjulet heller mot motoren, regnes dette som negativ camber. Og motsatt, hvis toppen av forhjulet heller utover, er dette positiv camber.

Hvis du under en undersøkelse av styregeometrien måler verdier som er utenfor de spesifiserte toleransene, må cambervinkelen utbedres. Da må du se om du finner avlange hull på hjulopphengets fjærbentårn, eller eksentriske bolter eller underlagsskiver i festet for øvre og nedre bærearm, som kan brukes til å gjøre justeringer. Hvis du ikke finner noe av dette, må du undersøke komponentene i opphenget og styringen nøye for å se om det er skader.

Castervinkel:

1 Negativ caster. 2 Hjulets loddrette midtlinje. 3 Negativ caster.

Castervinkel viser til plasseringen av styreaksens midtlinje i forhold til hjulets loddrette midtlinje når man ser på det fra siden av kjøretøyet. Hvis styreaksens midtlinje treffer veibanen foran hjulets loddrette midtlinje, kalles dette positiv caster. Negativ caster betyr at styreaksens midtlinje treffer veibanen bak hjulets loddrette midtlinje.

De fleste moderne biler i dag designes med positiv caster. Sammen med andre geometrivinkler gir dette lettere styring samtidig som det får forhjulene til å rette seg opp av seg selv etter en sving.

For å unngå at bilen trekker mot veiskulderen på grunn av tverrfallet i moderne veier, kan gjennomsnittlig caster- og cambervinkel i bilen noen ganger justeres til litt motsatte innstillinger på venstre og høyre side avhengig av hvilken side av veien bilen kjører på.

I de fleste moderne biler er det ikke mulig å justere castervinkelen. Det finnes imidlertid ettermarkedssett som kan skreddersys opphenget og gjør det mulig å endre castervinkelen.

Kingboltvinkel (KPI):

1 Kingboltvinkel

Kingboltvinkel (KPI), også kalt svingakselhelling (SAI), finner vi på forskjellig måte avhengig av opphengstypen. På MacPherson-hjuloppheng kommer vi oftest frem til KPI ved å justere fjærbenets helling. Med oppheng av bærearmtype justeres vinkelen til dreietappen i øvre og nedre kuleledd.

Siden KPI ikke kan justeres, er det noe man ofte ikke sjekker eller overser i kollisjonssituasjoner. Feil KPI som skyldes slitte eller skadde opphengskomponenter, fører vanligvis til raskere dekkslitasje kombinert med dårlig retningsstabilitet og tyngre styring. Dette gjelder spesielt ved manøvrering når bilen skal parkeres.

Spissing og spredning:

1 Spissing. 2 Bilens midtlinje. 3 Spredning.

Spissing og spredning er den innstillingen i styregeometrien som det er vanligst å justere. Dette representerer hvor mye forhjulets forkant styrer utover eller innover fra bilens midtlinje når man ser på bilen forfra. Hjul som er rettet innover mot bilens midtlinje, har spissing. Hjul som peker utover fra bilens midtlinje, har spredning.

Det er mange fordeler ved å sørge for at bilen har korrekt spissing eller spredning, blant annet bedre retningsstabilitet, bedre kjøreegenskaper og mer effektiv styrerespons.

Ved behov kan denne justeringen også brukes til fininnstilling for å korrigere ulikheter i opphengets foringer, enten fra fabrikken eller på grunn av slitasje. Hvis det trengs justering, er det verdt å huske å justere parallellstagene tilsvarende. Det finnes imidlertid ett viktig unntak fra regelen, nemlig justering av posisjonen til et feilinnrettet ratt ved å justere det ene parallellstaget litt mer enn det andre.

Å garantere presis justering av styregeometrien er svært viktig for å oppnå lang levetid for dekkene og god stabilitet i bilen. Regelmessige kontroller av styregeometrien anbefales, og ikke bare ved utskifting av slitte dekk eller komponenter i styringen eller opphenget. Kontroller bør også utføres hvis underrammen må fjernes for arbeid på girkassen eller clutchreparasjoner.

Til slutt er det viktig å understreke at bakhjulenes geometri også kan påvirke styrestabiliteten. Det kan forekomme at vinklene i forhjulenes styregeometri er korrekt justert, men bilen likevel trekker til den ene siden eller utvikler unormale slitemønstre på dekkene. I slike tilfeller er det helt nødvendig å også ta hensyn til bakhjulgeometrien når man står overfor en bil med uvanlig dekkslitasje eller stabilitetsproblemer.

Autodata har en egen modul kalt Hjulinnstilling som teknikere kan bruke som hjelp til hjulinnstillingsprosedyrer. Dette kan gi verkstedet en ny inntektskilde. I denne modulen finnes det en komplett veiledning med informasjon om tema som cambervinkel, bakkeklaring, dekk og justeringsprosedyrer sammen med produsentspesifikke data.