Belgia. Uten tvil et av verdens store skattekamre for sjokolade, øl og vafler, likevel er det ikke det første landet du tenker på når samtalen dreier over på bil. Og likevel, i de små timer kvelden den 27. oktober, ble det fattet et vedtak i den belgiske hovedstaden Brussel som vil bestemme en stor del av utviklingen i bilindustrien det neste tiåret på – ja, faktisk i tiårene etter det også.
Etter måneder med forhandlinger med høy innsats mellom europeiske lovgivere, industriledere og mektige billobbygrupper, kunngjorde lederen for EUs grønne giv “Green Deal”, Frans Timmermans, vilkårene i en avtale som vil forme hvordan – og hvor raskt – bilindustrien vil takle skiftet bort fra ledestjernen gjennom hundre år: forbrenningsmotoren.
Innen 2035, erklærte han, vil Europa slutte å selge kjøretøy som slipper ut karbon. Det vil si at om kun 13 år, eller omtrent tilsvarende to og en halv modellsyklus,vil ingen produsent ha lov til å selge et kjøretøy med forbrenningsmotor på det europeiske markedet. Helt avgjørende er det også at forbudet vil omfatte de stadig mer populære ladbare hybridmodellene, som har vist seg å være et effektivt mellomtrinn for bilfabrikanter som bestreber seg på å oppfylle EUs gjeldende utslippsregler – i 2035 vil de være historie.
Det samme gjelder, i det minste i Europa, fremtiden til e-drivstoffer. Et konsept som blant andre Porsche har vært forkjemper for, der hydrogen og atmosfærisk CO2 kombineres for å skape et “grønt” syntetisk drivstoff som kan brukes i en konvensjonell forbrenningsmotor. Til tross for hard lobbyvirksomhet fra sentrale personer i den tyske opposisjonen og en rekke bilfabrikanter som hadde investert tungt i denne teknologien, vil forbudet fra 2035 ikke gi rom for denne teknologien.
Under formidlingen av vedtaket gjorde i stedet Timmermans det klart at den nye given søker å “låse fast” elektrifisering som den klare veien å gå for produsentene. “Europeiske bilprodusenter”, sa han, “viser allerede at de er klare til å satse, med stadig rimeligere elbiler som gjør sitt inntog på markedet.” Nå er tankegangen at vedtaket for 2035 gir dem sikkerheten med et klart tidsmål for omstillingen som – i bunn grunn – allerede pågår.
Uansett hvor uunngåelig vedtaket kan ha sett ut for lovgiverne, er det likevel ikke mulig å overdrive vedtakets betydning for det globale billandskapet – ikke minst for dem i Europa der sysselsettingen i en eller annen form avhenger av bilen slik vi kjenner den i dag. I land som f.eks. Tyskland, Frankrike og Italia, der den industrielle plattformen som støtter bilproduksjonen er spesielt bred og dypt forankret, var motstanden mot vedtaket– ikke overraskende – skarp.
Likevel er argumentet sterkere enn noensinne om at uten dette regulerende “knuffet i ryggen”, ville en vanligvis konservativ europeisk bilindustri simpelthen ha fortsatt i samme tralten og somlet seg videre mot elektrifisering, mens asiatiske – især kinesiske – konkurrenter skaffer seg en uangripelig dominans i det europeiske vakuumet som etterlates.
Man kan selvsagt også hevde at mens EU har bestemt tempo og retning, er det ikke alfa og omega for det globale bilmarkedet. Man har fortsatt f.eks. det temmelig uavhengige amerikanske markedet, hvor det ikke foreligger et slik at altomfattende mandat til å stoppe salget av forbrenningsmotorer. I stedet har dagens regjering i USA satt et litt mer moderat mål der rene elbiler og, helt essensielt, ladbare hybrider skal utgjøre 50 % av nybilsalget innen 2030.
Men selv da må man ikke glemme dette markedets mer stykkevise karakter. Særlig i California, hvor det lokale Air Resources Board (CARB) nå søker å fase ut alle lette kjøretøy med forbrenningsmotor innen 2035. I dette inngår ekkoet fra tidligere reguleringer – delstaten California, nærmere bestemt CARB, har konsekvent fremmet innovasjoner for å redusere utslippene av karbon og luftforurensningen, herunder USAs første eksosutslippsstandarder for CO2-, NO2- og dieselpartikler på henholdsvis 60-, 70- og 80-tallet, og de første obligatoriske katalysatorene samt de første nullutslippskjøretøyene i 1990-årene.
Andre amerikanske delstater fulgte nødvendigvis etter, i likhet med andre globale markeder med lignende reguleringer og teknologi, noe som viste hvor innflytelsesrike lovgiverne i California kan være når det gjelder å sette neste generasjons bilstandarder internasjonalt. Derfor er det ikke rart at de tre mest fremtredende rene elbilprodusentene i verden – Tesla, Rivian og Lucid Motors – alle stammer fra California.
Det være seg i Europa, Asia eller Amerika, er relevansen av disse nylige regulerende beslutningene åpenbar og sterk for bilteknikeren Nå kan man ikke lenger si at tidslinjen for overgangen til elbil er uklar – med konkrete tidshorisonter som 2305 fastsatt, har bilprodusenter over hele verden den sikkerheten de trenger for å kvitte seg med alt gammelt gods knyttet til forbrenningsmotoren og forfølge elbiltrenden raskest mulig.
Med en ganske talende vri, kun med sikte på å sikre en vellykket elbilrevolusjon, har EU-lovgiverne faktisk besluttet å gjøre den foreslåtte runden med utslippsstandarder for bensin- og dieseldrevne kjøretøy i 2025 mindre strenge. Hvorfor? Vel, denne store innrømmelsen overfor Europas bilprodusenter er basert på argumentet om at verdifulle ingeniørressurser ikke skal brukes på ytterligere foredling av forbrenningsmotorteknologien, som uansett vil bli totalforbudt innen 2035. Kanskje bærer denne beslutningen mer enn noen annen bud om dødsstøtet for den tradisjonelle forbrenningsmotorbilen slik vi kjenner den.
Dette faktumet alene bør være en vekker for alle bilteknikere. Etter hvert som produsenter og myndigheter bruker stadig større beløp ikke bare på utvikling av drivlinjer, men også batteriproduksjonsanlegg og ladeinfrastruktur over hele kontinenter, blir resultatet overbevisende produkter som er rimeligere priset og langt mer tilgjengelige. Bruksprosenten for elbiler, selv i mer tradisjonelle sektorer som det amerikanske markedet for full-size-pickuper, vil øke i et tempo som kan virke overraskende – noe som kommer til uttrykk gjennom den enorme populariteten til Fords helelektriske F-150 Lightning, Rivians R1T og den kommende Chevrolet Silverado RST.
I Storbritannia og Europa ligger elektriske Tesla Model Y nå jevnlig på listene over de ti mest solgte bilene – symbolsk for det bredere statistiske skiftet der elektrifiserte kjøretøy øker sin totale markedsandel for 2022 til mer enn 40 %, og selger mer enn dieseldrevne kjøretøy i begge markeder for andre år på rad. Globalt er elbilløpet virkelig i gang.
Så hvordan bør teknikere reagere på realiteten av disse store markedsendringene i de neste fem til ti årene? For å si det enkelt – med et åpent sinn og vilje til å lære og tilpasse seg. Den gode nyheten er at ikke bare har markedet langt større visshet enn noen gang, for det finnes også et vell av informasjon og data som kan hjelpe deg med overgangen.
Tilgjengelige og rimelige produkter som Autodatas nye integrerte videoopplæring gir deg muligheten til å styrke kunnskapen din innenfor slike emner som hybride drivlinjer, batteriteknologi og elbilsystemer, temmelig ulikt de tradisjonelle opplæringsmetodene fra tidligere år. Og i en industri så utsatt for raske endringer som vår, synes det bare passende at du baserer fremtidig suksess på opplæringsteknologi som er like moderne og oppdatert som enhver tekniker må være i årene som ligger foran oss.
