Det er bare drøye ti år siden luftfjæring ble normalen i kommersielt produserte kjøretøy. Nå har alt fra motorsykler og terrengbiler til spesialkjøretøy og høyytelsesbiler luftfjæring.
I denne artikkelen tar Autodata-teamet for seg det grunnleggende innenfor luftfjæring og ser nærmere på hvordan komponentene har utviklet seg over tid.
Disse systemene erstatter tradisjonelle støtdempere og luftfjærer. I bunn og grunn er luftfjærer ikke annet enn herdede gummi- og plastbelger som er fylt med luft for å fungere som en tradisjonell fjær. Kombinert med en luftkompressor, sensorer og elektronikk i bilen kan de imidlertid raskt tilpasse seg last- og retningsendringer på en måte som tradisjonelle mekaniske systemer ikke kan.
Teknologien har gjort store fremskritt de siste årene, og luftfjæringssystemer er ikke lenger tunge, trege og unøyaktige.
Etter å ha gått fra å utelukkende bli brukt i lastebiler til mer generell bruk i personbiler osv., har disse systemene utviklet seg til å bli en rask og presis teknologi med avansert elektronikk.
Hvilke typer luftbelger brukes i luftfjæringssystemer, og hvilke funksjoner har de?
Ideen bak luftfjæringssystemer er ganske enkel – trykksatte luftbelger erstatter de mekaniske fjærene i et tradisjonelt fjæringssystem.
En luftkompressor fyller luft gjennom en ventil på belgen til den har riktig høyde og trykk. Tradisjonelt var ikke denne kompressoren plassert i selve kjøretøyet, men i moderne kjøretøy foretrekker produsentene en enhet som er plassert om bord.
I de siste årene har elektronikken som brukes i dette systemet, blitt betydelig bedre, og nå er det mulig å gjøre svært nøyaktige justeringer av luftbelgenes trykk og høyde. De er laget av en blanding av gummi og polyuretan, et materiale som tåler slitasjen fra rester av veidekke og sand, og har suveren strukturintegritet og lufttett konstruksjon.
I tekniske opplæringsprogrammer for bilbransjen vil du også få spesifikk kunnskap om de tre hovedtypene av luftbelger som brukes i luftfjæring i dag. Disse omfatter:
Hvilke andre komponenter inngår i disse systemene?
I tillegg til luftbelgene har luftfjæringssystemene noen få andre komponenter. Den tekniske opplæringen tar grundig for seg disse.
Solenoider står for åpning og lukking av luftventilen og kontrollerer dermed hvor mye luft det er i hver belg. Solenoider finner man imidlertid bare i moderne, elektronisk kontrollerte luftfjæringssystemer.
Ventiler er portene internt i luftfjæringssystemet. De isolerer og bestemmer retningen til trykkluftstrømmen.
Ledninger er vanligvis laget av den samme gummi- og polyuretanblandingen som luftbelgene, og har i oppgave å kanalisere trykkluft til belgene. De kan også produseres av spesiallagde stålledninger.
Moderne luftfjæringssystemer har også en kompressor i bilen, som er en elektrisk pumpe som forsyner belgene med trykkluft. Den er vanligvis montert enten på kjøretøyrammen eller i bagasjerommet.
Kompressorens funksjon er å trekke inn luft fra utsiden, komprimere den og lede den inn i luftbelgene.
I denne prosessen kan fuktig luft inne i et lukket system føre til visse problemer, så et kompressorsystem vil også ha en avfukter som absorberer mye av fuktigheten fra luften før den pumpes inn i luftbelgene.
Ettersom systemene i biler blir stadig mer komplekse, er det svært viktig for verksteder å ha tilgang til utfyllende tekniske data. Autodatas verkstedsapplikasjon inneholder teknisk informasjon om 34 000 modeller fra 142 produsenter, inkludert serviceplaner, koblingsskjemaer, motorromlayout og annet. Hvis du trenger mer informasjon eller vil prøve Autodata i dag, besøk www.autodata-group.com.
