Se for deg at en bil kommer inn på verkstedet med en periodisk feil, f.eks. en sporadisk utkobling, og bilen har allerede vært på ett eller flere verkstedet uten at problemet har blitt løst. Kunden, som har fått stadig mindre tro på verkstedbransjen, vil bare ha feilen utbedret. Hva gjør du så?
Du vil trolig begynne med å ta en kikk på bilen for å se om det er noe opplagt eller noe som mangler, og deretter vil du sannsynligvis plugge i skanneverktøyet. Sett at ingen av disse kontrollene gir et nyttig resultat, er tiden trolig inne til å gå litt dypere inn i diagnostiseringen og ty til et koblingsskjema.
Men før du kan gjøre det, må du vite eksakt hva et koblingsskjema er, og hvordan du leser det.
Sagt på en enkel måte, er et koblingsskjema en visuell representasjon av en elektrisk krets. Avstanden mellom punktene på skjemaet viser ikke virvaret av ledninger i et kjøretøy rent bokstavelig. Hvis du følger et spor på illustrasjonen, vil du imidlertid se måten komponentene i et kjøretøys elektriske anlegg er arrangert på.
Frem til slutten av forrige århundre var skjemaene bare tilgjengelige i fysiske servicehåndbøker. Og selv for en enkel bil fra 1980-tallet kunne det innebære å følge tråden med fingeren over flere sider. Det var fort gjort å miste oversikten over forbindelsen du sporet, og det faktum at disse skjemaene vanligvis ikke var trykt i farger, gjorde ikke saken enklere.
Datamaskiner endret dette. I 1990-årene var det mulig å betrakte fullstendige koblingsskjemaer på fargeskjermer, selv om det vanligvis foregikk på omfangsrik maskinvare inne på kontoret med programvare som kjørte på fysiske disker. Senere gjør bærbare datamaskiner og nettbrett samt skybasert programvare, slik som Autodata med interaktive skjemaer i fullfarge, feilsøkingen enda enklere.
Nå kan brukerne søke etter komponenter, zoome inn og ut og klikke seg gjennom beslektede avsnitt og annen relevant informasjon.
Hvert skjema produseres av det interne teamet av bilteknikere og tekniske illustratører, og er basert på data for originalutstyr (OE). Det å tegne slike skjemaer med stor nøyaktighet, er en svært arbeidskrevende prosess som krever høy kompetanse. Ofte innebærer det forhandlinger med bilprodusenten om opphavsrett, men ettersom skjemaene er så viktige for teknikerne, tildeler Autodata betydelige ressurser til produksjonen av dem.
Denne moderne måten å presentere data på, er svært kjærkommen. Bortsett fra det store antallet skjemaer for hver bilmodell (det kan være så mange som 30 separate skjemaer for hver modell, og Autodata har så langt 290 000 i systemet sitt), har hver referanse en rekke kontrollmoduler, sensorer, skjulte sikringer og jordingspunkter som må finnes og testes i forbindelse med kontrollen av en krets.
Erfarne tekniker vil som et minimum ha en prøvelampe og et digitalt multimeter for å teste om det foreligger strøm, dårlig jording samt for å kontrollere komponenter. Andre vanlige verktøy innbefatter f.eks. en sonde som leverer 12 V (eller 24 V) for å belaste kretser med spenning for å teste dem, samt oscilloskop som lar teknikerne «se» hva som foregår i en krets ved å koble seg på ledningene og produsere en bølgeform. Dette kan det tas et øyeblikksbilde av, som man kan studere for å avdekke avvik.
«Moderne elektriske systemer og ledningsnett blir stadig mer komplekse, og selv de mest erfarne teknikerne kan oppleve reparasjonsarbeider som overveldende uten assistanse,» sier Salim Arkadan, hovedproduktsjef hos Autodata.
«Vårt stadig større bibliotek av søkbare, interaktive koblingsskjemaer i farger hjelpe de profesjonelle bilteknikerne med diagnostiseringen samt rask og presis feilsøking, hver gang,» legger han til.
