Når det gjelder rutinemessig vedlikehold, er dekkene den kjøretøykomponenten brukerne føler seg mest i stand til å ta seg av på egen hånd. Dekkenes tilstand er imidlertid også en viktig og ofte nyansert del av enhver service.
Evnen til å se faresignalene for gamle eller skadde dekk kan være en stor fordel både for kunden og verkstedet. I denne artikkelen tar Autodata-teamet for seg enkeltfaktorene som fører til dekkskader og -slitasje, og når du bør anbefale utskifting.
Sprekker
Flere faktorer kan få dekkene til å sprekke. Ultrafiolett stråling (UV) eller ekstrem varme kan få polymerene i gummien til å ekspandere. Når polymerene kjøles ned, trekker de seg sammen, noe som svekker dem over tid. I kaldere klima kan bråkulde ha den samme virkningen.
Våte forhold kan også skade dekkene: Alt vann som kommer inn i dekket, fører til slitasje på dekket fra innsiden. Resultatet er et det sitter dårligere og det er større fare for at det utsettes for friksjonsskader, noe som skaper små rifter.
Lavt dekktrykk fører til at dekket kommer mer i kontakt med veien og dermed slites mer, mens dekk med høyt dekktrykk har større belastning på dekkets sidevegger, hvilket betyr større fare for at hull i veien og ujevn veibane fører til sprekker.
Typisk vil ikke mindre sprekker i mønsteret føre til at kjøretøyet ikke godkjennes i EU-kontrollen, men dypere sprekker gir risiko for mønsterseparasjon, og det kan være farlig. Sprekker i dekkets sidevegger kan være et tegn på at dekkene er i ferd med å bli gamle. Gummien blir stivere og er ikke lenger i stand til å absorbere støt. Dette kan potensielt føre til at dekket eksploderer.
Flate soner
Mangel på bruk kan føre til dekkskader. Hvis en bil står stille over lengre tid uten at dekkene roteres, kan vedvarende trykk på ett område føre til at dekket utvikler en flat sone der det er i kontakt med bakken.
Midlertidige flate soner vil normalt forsvinne av seg selv etter 10 til 15 minutters kjøring, men etter lengre tid uten bruk kan dekkene utvikle halvpermanente flate soner, spesielt når de står stille under belastning av kjøretøyets vekt i en måned eller mer.
Flate soner kan føre til vibrasjoner, ujevne kjøreegenskaper og til og med punktering.
Jekkpunkter
De fleste biler har fire jekkpunkter. Disse befinner seg på forsterkede metallribber langs begge sidene av bilen, og noen har flere spor eller hakk. Ikke alle sporene egner seg til alle jekktyper, og feil jekking av en bil kan føre til skader.
For eksempel bør løftebukker enten bruke punktene på understellet eller bare plassere føttene på understellets lengdebærere. Autodatas dekkmodul omfatter et skjema over jekkpunkter og opplysninger om hvilke typer jekker som anbefales på de forskjellige punktene.
2014 Jaguar F-Type Coupe, med punkter for hydraulisk jekk, garasjejekk og løftebukk.
Kode for produksjonsdato
Noen ganger kan dekk bli stående ubrukt over lang tid før de selges. Siden gummien forringes, anbefaler dekkbransjen å skifte ut dekkene etter 7 til 10 år, selv i forhold der de utsettes for lite slitasje.
For tilhengere og campingvogner reduseres tiden til seks år. Reservedekk og erstatningsdekk kan nå slutten av brukslivet sitt enda tidligere, siden oljene som brukes for å holde gummien fleksibel, bare frigjøres ved bruk.
Dette gjør at koden for produksjonsdato som du finner på dekkets sidevegg, er særdeles viktig. Dekk produsert etter 2000 vil har fire sifre i formatet UUÅÅ (uke/år).
For eksempel betyr 0412 at dekket ble produsert i den fjerde uken i 2012 (januar) og derfor har nådd slutten av sin levetid.
Tiltrekkingsmoment
Å trekke til hjulmutrene/-boltene for mye kan være like farlig som å trekke dem til for lite. For høyt tiltrekkingsmoment kan ødelegge gjengene eller få selve bolten til å sprekke. For høyt tiltrekkingsmoment kan også føre til risting ved bremsing og til og med skjevhet i bremsene, noe som fører til enda større belastning på dekkene.
En undersøkelse som Canadas forening for dekkforhandlere gjennomførte over fira år, fant at 85 % av tilfellene der biler mistet et hjul, skyldtes festefeil. Det vil si at hjulmutrene eller -boltene løsnet, sannsynligvis på grunn av at de ikke var trukket godt nok til.
Lavt tiltrekkingsmoment kan skyldes bruk av muttertrekker ved tiltrekking av festene. Derfor anbefaler bransjeorganisasjoner å bruke en kalibrert momentnøkkel til å trekke til hjulmutrene/-boltene.
Autodatas dekkmodul har tiltrekkingsmomenter for både hjulmutrer og -bolter samt DTOS-følerens bolt der det er aktuelt.
DTOS (TPMS)
Dekktrykkovervåkingssystemer (DTOS/TPMS) ble obligatorisk for nye biler i EU i 2014, og finnes nå i de fleste kjøretøy som kommer inn på verksteder. Defekt DTOS fører automatisk til ikke godkjent i den årlige kjøretøykontrollen i Storbritannia for de fleste kjøretøy som er registrert etter 1. januar 2012.
Verkstedene støter typisk på to typer DTOS:
Reservedekk har i økende grad også en føler som kan utløse DTOS. Når du diagnostiserer et kontinuerlig varsellys for DTOS, må du huske å sjekke at dekket under bagasjerommet også har korrekt lufttrykk.
Når bilen kjører over et hull i veien, en fartsdump eller lignende, kan DTOS-også bli utløst. Den plutselige endringen i dekktrykk når dekket ruller over hindringen, kan lure føleren til å sende signal om punktering.
Autodata har kjøretøyspesifikke instruksjoner inkludert diagrammer for bruk og tilbakestilling av DTOS, i tillegg til fjerning og montering av ventilen ved dekkskifte.
Sommerdekk/vinterdekk
Sommerdekk og vinterdekk er laget av materiale med forskjellige sammensetninger og har merkbart forskjellige mønstre. Sommerdekk har færre riller, er bredere, laget av mindre elastisk gummi og har en profil som gir høy motstand mot vannplaning.
Vinterdekk har flere riller, er vinklet for å ha veigrep på snø og is, og er laget av materiale med en sammensetning som holder seg fleksibel i lave temperaturer.
I helårsdekk forsøker man å oppnå en balanse mellom de to med et mønster som gir lavere rullemotstand og bedre energieffektivitet enn vinterdekk, men samtidig har bedre ytelse på vått veidekke og snø enn sommerdekk.
Vinterdekk er obligatorisk i vintermånedene i land som Sverige, Norge, Finland og de baltiske landene. Tysk lovgivning krever bruk av «dekk med vinteregenskaper» i vinterforhold som snø eller glatte eller isete forhold. Det er plikt til å ha med snøkjettinger i bilen i Norge, Østerrike, Serbia og andre land.
Autodata opplever mest bruk av dekkmodulen sent på høsten og tidlig på vinteren. En annen topp kommer om våren. Det tyder på at behovet for dekkdata fortsatt i stor grad påvirkes av disse sesongbestemte kravene.
I oktober 2020 hadde vi over 25 000 henvendelser i uken om dekkdata fra Autodatas verkstedsapplikasjon. Autodata anbefaler også en tilbakestilling av DTOS ved skifte fra sommerdekk til vinterdekk og omvendt.
Jamie Willis, leder for teknisk støtte hos Autodata, sier: «Etter flere nedstengninger og redusert bruk av kjøretøyene, kan det være at kundene ikke legger merke til at dekkene må skiftes, fordi de ser ut som om de er i god stand. Teknikere kan anbefale å skifte for å hindre problemer som kan oppstå på grunn av gamle eller svekkede dekk.»
Autodata har omfattende dekkdata inkludert trykk, jekkpunkter, tiltrekkingsmomenter og veiledning om DTOS. Wills sier også følgende: «I de siste 12 månedene har vi lagt til 2480 punkter innen dekkdata i tillegg til regelmessig oppdaterte moduler om serviceintervaller, hjulinnstilling, bremser, motorstyring, kjente feil og reparasjonstips og mer.»
Autodata er en nettbasert teknisk løsning for verksteder som dekker 34 000 modeller fra 142 produsenter. Mer informasjon eller muligheten til å prøve Autodata finner du på www.autodata-group.com.
